siden sist tutler vi på frem..

Det skjer jo ikke så masse spennende her i marken (på folkemunne heter det det, her vi bor), men noen oppdateringer har vi da:)

Theodor skal være tigergutt i barnehagen på fredag. Temaet er jungel og vi har finpusset på detaljene de siste dagene. Vi har øvd på å brøle, hvese og slåss, samt å krype på alle fire.

Thomas har fått seg ny jobb og begynte på mandag. Han jobber nå i et firma som heter Profitek som ligger på Minde, og er sjef for IT-avdelingen deres. Hans nærmeste overordnede (eller sjef, om du vil), er en småsint mann som jeg er veldig glad i. Pappa. Moahahahaha!!

August er litt småsyk for tiden. Feber og grums. Jeg vet ikke om det er ørene som gjør vondt eller om det er tenner på gang, så foreløpig smiler han fra feilfrie gommer, mens jeg ikke vet HVA jeg skal gjøre for å ta bort vondten. Det er mye sutring og grining og jeg er bra sliten. Å ha et gråtende sykt barn er verdens beste prevansjonsmiddel. Tro meg.

Jeg? Jeg holder på å gjøre ferdig på kontoret oppe. Jeg har ombestemt meg med tanke på nesten alt vi har kjøpt av møbler i huset, jeg vil bytte ut alt av møbler på soverommet, kanskje bortsett fra klesskapet, jeg får Thomas til å flytte på bokhyller og reoler opp og ned trappene, og jeg vil ha ny tvbenk, skatoll, alt. Heldigvis for meg har jeg nå en mann som tjener masse penger, selv om han er noe uenig med prioriteringene. Jeg vil at vi skal male stuen i en dus olivengrønn farge, det vil ikke Thomas. avogtil skjønner ikke jeg hvorfor vi er gift. Vi har ingenting til felles:)

Dessuten er jeg grinete nå. Det er hverken Gossip Girl eller Ugly Betty på tv i dag. Bare dumme teite Lost. Er det noen som har fulgt med på det de siste tre årene? Ikke her i huset ihvertfall! Jeg popper meg litt micropop mens jeg skal se Ekstrem oppussing og gråte litt ugly cry. Thomas er i Tromsø, så her er det fritt frem for upen hulking og snørr og tårer.

(Jeg er jo en delvis ihuga Home and Away-fan. Da Flynn døde var jeg i praksis. Måtte se det på youtube om kvelden. Jeg tok bilder av mitt hovne ansikt etterpå, Thomas sverget på at han ikke kjente meg igjen. Du kunne ikke se øynene mine. Lovely)