en liten pustepause...

Har hatt en kjempehektisk jul, masse snø, masse gaver og masse støy! Men kjekt! Midt i det store snøfallet før jul gikk Thomas på trynet i snøen da han stod på guttenes rattkjelke. Merk stod. Ikke satt. Resultat, mistet bilnøkkelen i 40 cm snø. Nå i ettertid har det kommet ca 25 cm ekstra snø, nøkkelen fremdeles borte.
Pris for ny nøkkel: 1200,-
Pris for leie av tilhenger som kan frakte suzukien til dritt-Bjelde i Arna slik at de kan omprogrammere nøkkel til bil: 1000 kroner.
Pris for småsur kone: Priceless.


Men vi har hatt en fin jul uansett, og i morgen kommer svigerinne, svoger og nevø på besøk, og skal være her i nyttårshelgen.

julekortbilder er kjempelett å ta!!!

Eller ikke...I går ble det knipset drøye 85 bilder, i håp om at det skulle komme noe bra ut av det. For å få guttene til å smile, helst le, måtte mor ty til ulovlige midler, så det ble hvisket både promp og bæsj. Jada, ikke særlig stolt, men avogtil må det kraftig skyts til!

Det forundrer meg litt av minstemann ALLTID skal ha ansiktet fullt av mat,

mens storebror sier "miiiiiiiiil" med noe som langtfra minner om et smil, det ser mer ut som et hves....Og til neste år blir det nok ENDA verre, da LilleFrøkenIMagen også skal foreviges!!

..og nå ble det bare knot, så bildene kom først og ikke sånn fint laget til inni teksten, det får bare være:)

De to bildene på toppen, med legosjørøverøyen og pakkekalenderen er kriseløsningen som vi måtte lage til Theodor mandag kveld, etter at det var tomt for alle sjørøverlegokalendre over hele linjen...Bergen, Knarvik, Geilo, tomt tomt tomt. Da må man dele en pakke opp i mange små pakker, pakke inn, knyte på tau, og henge opp. Puh. Thomas var svært behjelpelig og hengte pakkene opp på kalenderen. Avogtil tror jeg han pakker inn stygt bare på trass!

Hurra!

Den første strikkesysladreogspisemassemat-klubben er i morgen! Jeg gleder meg masse! Akkurat nå er jeg så trøtt at jeg egentlig ikke vil så masse, men mamma og Thomas kjefter meg av gårde, jeg skal kjøre i den fine bilen min, så da går det litt greit likevel.

Men jeg har ikke fått kjøpt Olivia-garn enda!!!!! KRISE!

Eg fant en kabel i en boks!!!

Så ikke bare kan jeg ha øretelefoner i mobilen når jeg kjører bil (noe jeg ikke har eller gjør), men jeg kan også overføre bilder fra kamera til pc til blogg! Og Thomas er satt på oppdrag for å finne ut hvor mye jeg (han) må betale for et Nikon D3000 speilreflekskamera.

Det er god størrelse på, og ikke sjans for at det i villfarelse blir vasket i vaskemaskin :(

Litt godsaker fra mobilen istedet!

Thomas trener og hopper over Theodor i hagen mens August ler henrykt. Høsten er grei den, men det ser så kjipt ut ute i hagen, så jeg er akkurat passe begeistret!
Gutan perler. Jeg må lære å ikke bruke blitz på kameraet på mobilen, for det lyser så sterkt at August lukker øynene. Han er forøvrig ikke like estetisk anlagt som mammaen sin, så han hiver perlene ned på brettet, og føyser dem ned på gulvet etterpå. Og så tygger vi litt på en perle, og blir rasende når jeg graver den ut av munnen. En episode med smurf opp i nesen på Theodor er mer enn nok!

August sin nye hobby er å ta på seg alle former for briller han finner. Da ler publikum, og han fryder seg over oppmerksomheten og de smilene det forårsaker. Theodor har fått nytt verktøysbelte, og vernebrillene er stor stas for en liten pjokk!

August er på tur i Bøkeskogen med pappa og freser rundt på et lite platå de har laget til der inne

Dett var dett! Lite bilder av storebror, men han liker ikke å bli tatt bilder av for tiden, så jeg ser for meg nok et arrangert julekort der han holder nissedusken foran ansiktet, for så å bli kjempefornærmet når han ser det ferdige resultatet:)

GLEDER MEG TIL FREDDAN!

pjuske barn uten kamera

Etter at fotoapparatet mitt fikk seg heftig sentrifugering på 60 grader, er det så som så med bilder her i heimen. I tillegg har Thomas kjøpt ny telefon til meg, men den er så fancy at jeg knapt klarer å ta bilder med den, ihvertfall ikke overføre til pc...Må man ha kabel??

Theodor har vært litt pjusk i det siste, ikke noe svineinfluensa, men bare hatt feber og vært slapp. Da er det godt å sitte OPPÅ meg i sofaen og spise is, samt å leke med alle lekene vi har, oppå spisebordet, samtidig...

Thomas har fått over alle playmo-cowboy og indianer-tingene fra da han var liten, og det er en stor hit. Indianerene rir på hester, røyker fredspipe og skyter med gevær. Han ene playmo-cowboyen har bart, og Theodor gav han øyeblikkelig navnet Audun. Som min far, han også med bart:)

Augusten er som vanlig i storslag:) Etter å ha blitt 17 mnd, fant han ut at det endelig var på tide å sove natten igjennom, så det har blitt en fin vane her i heimen, bortsett fra at jeg våkner som vanlig rundt halv fem og venter på at han skal våkne!

Å bade er fremdeles det kjekkeste vi gjør, men i et hus uten badekar og der mor ikke orker store badebaljer, så gjør også en plastkurv fra Jysk nytten. Litt badebalje, og litt skittentøyskurv. Men ikke samtidig!

Har vært i praksis også, jeg ELSKER ungdomsskolen, og vil jobbe der når jeg blir stor.

Først skal jeg bare bli mamma til lille Frøken Olivia, deretter blir det jobb. Fulltid, kan jeg aldri tenke meg, så for meg rundt 80% når jeg hadde to barn, med tre, kanskje litt mindre? Vi får se. Er jo ufattelig lenge til uansett, her jeg driver og befolker kloden. Sånn går det når den ene ikke vet hva den andre driver med, midt på sommeren:)

Savner forresten alle NLA-jentene mine! ALLE!!

Happy wife - happy life :)

Jeg har fått ny bil av Thomas! Den er ikke heeelt ny, det er en 2007 modell, men den er stor, romslig, fin og svart, og ikke minst, det er plass til det lille åderet som kommer i mars/april en gang. Vi har sjekket, tre bilseter baki går fint. Jeg er ikke under noen omstendigheter en carawelle-type (typinne), så dette holder for oss:)

Fin bil, fin mann! Me happy!

urk. Skolestart igjen...

Kjenner at motivasjonen er så godt som totalt fraværende...og bedre blir det ikke når alle "damene mine" ikke er til stede, men heller cruiser rundt på jobber eller Landås eller andre freshe ting, mens jeg henger og slenger på NLA.....

Den Rønn-Aarske ferien begynte så smått i Hardanger. Vi skulle ha mye kjøring i sommer, så vi startet med en pitteliten biltur.

I Mikkelparken i Kinsarvik var det masse å se og masse å gjøre. Vi ble dritlei etter hundre ganger kjøring med samme bil på samme bane, men Theodor lar seg ikke stoppe av repetisjoner. Det var lite for August å gjøre, men han fikk sitte bak i et "tog" sammen med storebror, noe som var ganske kos! Fancy på håret, lille mannen? Solkrem! Han har sin mors gener og lett for å bli solbrent. Stakkars!

Vi leide en hytte sammen med min kusine med mann og barn, og min fetter og datteren hans. Hytten var stor og fin, og med altaner både foran og bak. Da vi grillet på den "bakre" altanen en kveld, var det plutselig to pøbellus som tittet ut av vinduet...En fra barneseng på gulvet og en fra køyeseng oppunder taket. Jaja.

Famileferie med barn del 2, gikk over fjellet til Horten og til Thomas' familie. Det var svigers på ferie selv, så vi hadde hele huset for oss selv og det var digg! Etter at guttene hadde lagt seg hadde vi det stille og rolig uten kjas og mas, noe mor liker. Horten var "basen" vår, og vi dro derfra til Dyreparken og til Tusenfryd. Vi var to dager i Dyreparken og Theodor var bajas og i sitt ess. Mamma og pappa skulle egentlig være med, men de var i en bilulykke i Hemsedal på vei over fjellet, så de valgte å reise hjem istedet. Det gikk bra med m&p, men bilen (tysk pansret mercedes) måtte kondemneres. Theodor har verktøy og ville fikse bilen, men det lot seg ikke gjøre.

Anyways. Mamma hadde lovet Theodor alt han ville ha i Kaptein Sabeltann-butikken. En liten gutt husker slike løfter, selv om mormor ikke kommer. Skjerf, hatt, sverd, "didamanter", kikkert, you name it. Han gikk bananas. Bare kaptein Sabeltann-hatten kostet 260 kr og han har brukt den 1, EN, gang. Jeg skal bort til min mor med regningen senere.
August koste seg også, vi tok tømmerrenna og kjørte tog og karuseller. Min yngste sønn er ikke så opptatt av løver og giraffer, han digger kuer bedre...

Madonnakonserten skulle være en romantisk greie for Thomas og jeg, det første vi gjorde sammen uten barn på 2.5 år. Det var vått og kaldt, men kjekt lell.

Nå er vi vel hjemme igjen, August har begynt i barnehage, men innkjøringen går nå så som så. Han er sliten når han kommer hjem, så da er det hvile på sofaen sammen med mor:)

Vi har hatt en god sommer:)

Lillebror har blitt 1 år!

Tiden flyr:) Hvem skulle tro at denne lille knotten som gjorde SÅÅÅ vondt og var SÅÅÅÅ vanskelig skulle bli en sånn tøffing?

Her er utsikten min fra 4mannsrommet på KK 3 juni i fjor. Jeg tenkte som "vanlig" etter at jeg har fått barn, "jeg kan aldri mer sove":)

August ble 1 år 3 juni og vi koste oss fælt med kaker, boller, is og saft.

Her sporter vi en liten tøff sjokoladekakebart i pen Hitler-stil:)

Kaken. Jeg grøsser fremdeles når jeg ser den, men storebror pyntet den, og det var det viktigste! Den var god også.

Hvor har det blitt av tiden? Jeg har brukt endel av den på norsken, og det ANGRER jeg på!

Derfor kompenserer jeg MASSE for det nå med tvangskosing, sussing, klemming, kosing og annet kjekt. Vi leker ute og det er STOR stas å leke med alt Theodor har. Den nye store hobbyen er å plukke stener fra bakken og legge oppi grabben på graveren (eller i en tilhenger, alt etter som hva som er tilgjengelig:)

Til slutt, arveprinsene:), klar for sykkeltur sammen med mor og far. Vi skal på stranda, som Theodor sier. Hvor kommer a-endelsene fra, sier mor:))
Sier til dere som jeg sier til alle, PERFEKT som skrivebordsbakgrunn på pc'en! Foreløpig er vi oppe i 7 pc'er:))

Vi har nesten ferdigmalt hus!

Ting tar tid her i heimen! Men, nå har jeg endelig fått trumfet gjennom mitt hvite hus. Fra før var huset litt gråblått, litt gult og litt grønt. Smakfullt, jeg VET!

Det er ikke bare bare å få malt den gule arken, da må det stige og sikkerhetstau og anent grums til, så foreløpig er den bare slik. Min mor gråter blod hver gang hun tenker på det, men jeg synes det er et enkelt kjennetegn på huset! Her er pappa og Thomas på jobbingen!

Ellers, så har vi feiret 17mai, slik som alle andre har. Jeg måtte mekke litt på bunaden min, livvidden min blir nok aldri som før...Det kommer ingen bilder av det, men her er store flotte Theodoren min, som elsker å gå med bunad, siden alle skryter over hvor fin og slott han er!

Da må jeg hive meg over eksamenslesingen igjen. August sover, så språkdidaktikken ligger og hyler på meg. Sånn ser idyllen ut når han sover, det varer ikke lenge, men er deilig når det skjer:)

Som oftest har vi det slik:))

..eller slik...

Premien:)

Så var premien kommet i hus:) Det var et stort øyeblikk, som selvsagt ble noe "øøøøøjakt" av en liten ivrig lillebror:))

Etter en kjapp "rydding" av Theodor, ble det klart for bygging av politistasjon og brannstasjon på by-teppet. Brannstasjonen hadde han fra før, så nå nærmer det seg en skikkelig by. Mor savner noen militære menn. I en ideell verden hadde det vært marine-menn, men siden jeg er gift med en tidligere gardist og hær-mann, tar jeg til takke med det. Lego har dessverre ingen sånne.....

De er veldig forseggjorte disse Lego-arrestene, like bak arrestanten er faktisk en liten Lego-vask!!

Theodor har konsentrasjonen på topp og tungen ut for å virkelig ha fokus:))

Ikke så flink men veldig ivrig:)

...eller kanskje ikke. Det er labert på bloggefronten for tiden, men jeg liker svært godt å lese andres blogg, så bare fortsett!

August og jeg er ferdige på skolen for i år, bare noen innleveringer og eksamen i norsk igjen. Han skal dog ikke være med da...

Nå bare koser vi oss hjemme. August har fått sansen for skiver, det går ned

på høykant. Mor hadde kanskje kunnet ønske at han ville spise litt annet

enn bare skiver, men dengang ei... Hadde han fått det som han ville, hadde han spist skive (helst kun med smør som pålegg) fem ganger om dagen.

Vi har fått to tenner nede, så det er digg å gnage og slite i skorper:)

Jeg har jo ikke hatt ped i år, så det er så som så med de moderlige egenskapene jeg utviser når det kommer til premiering og bestikkelser.
Mitt nye bestikkelsesprosjekt er at Theodor skal sove i sin egen seng om natten, og ikke komme inn til oss kl 02 med pute under armen og vannflaske i hånden.

Som den gode mor jeg er, ser jeg at premier er kjekt, så vi har laget skjema med ti ruter, et klistremerke for hver natt han sover i sengen sin HELE natten, og når han har fått ti klistremerker, da blir det lego-politistasjon.

(å komme løpende inn til oss kl 0430 og rope "de e måååjen mamma" holder ikke...)

I dag kom det siste klistremerket, så jeg må lekebutikken etterpå for å ha premien klar til han kommer hjem fra barnehagen:)

Til slutt slenger jeg med noen bilder av hva vi har gjort på ellers...

Theodor og August koser. Det ser ut som idyll og det er det nesten også!

I tillegg har Theodor hatt besøk av sine pøbel-fettre fra Oslo. For at de ikke skulle ramponere alt vi eier og har, satte vi dem i arbeid. De har lempet ved nok til to vintre!

Her er mesterkokkene far og sønn i arbeid med å lage pizzadeig. Som jeg så hjertelig poengterte i bryllupstalen min til Thomas, er han kjempegod til å lage alle mulige pølseretter, men det skal også sies at han lager god pizzadeig. Litt vanskelig å si HVA det er som er så morsomt, sannsynligvis har Theodor sagt promp (pjomp) eller noe i den dur, det er mange slike morsomheter her for tiden:)



Da får August og jeg ta turen til Knarvik. Politistasjon skal kjøpes til den store flinke lille gutten. Det som er typisk nå, er at i natt, da kommer han inn til oss rundt 0130, for å bare kose. Det er litt slit, men litt kos også:))

siden sist tutler vi på frem..

Det skjer jo ikke så masse spennende her i marken (på folkemunne heter det det, her vi bor), men noen oppdateringer har vi da:)

Theodor skal være tigergutt i barnehagen på fredag. Temaet er jungel og vi har finpusset på detaljene de siste dagene. Vi har øvd på å brøle, hvese og slåss, samt å krype på alle fire.

Thomas har fått seg ny jobb og begynte på mandag. Han jobber nå i et firma som heter Profitek som ligger på Minde, og er sjef for IT-avdelingen deres. Hans nærmeste overordnede (eller sjef, om du vil), er en småsint mann som jeg er veldig glad i. Pappa. Moahahahaha!!

August er litt småsyk for tiden. Feber og grums. Jeg vet ikke om det er ørene som gjør vondt eller om det er tenner på gang, så foreløpig smiler han fra feilfrie gommer, mens jeg ikke vet HVA jeg skal gjøre for å ta bort vondten. Det er mye sutring og grining og jeg er bra sliten. Å ha et gråtende sykt barn er verdens beste prevansjonsmiddel. Tro meg.

Jeg? Jeg holder på å gjøre ferdig på kontoret oppe. Jeg har ombestemt meg med tanke på nesten alt vi har kjøpt av møbler i huset, jeg vil bytte ut alt av møbler på soverommet, kanskje bortsett fra klesskapet, jeg får Thomas til å flytte på bokhyller og reoler opp og ned trappene, og jeg vil ha ny tvbenk, skatoll, alt. Heldigvis for meg har jeg nå en mann som tjener masse penger, selv om han er noe uenig med prioriteringene. Jeg vil at vi skal male stuen i en dus olivengrønn farge, det vil ikke Thomas. avogtil skjønner ikke jeg hvorfor vi er gift. Vi har ingenting til felles:)

Dessuten er jeg grinete nå. Det er hverken Gossip Girl eller Ugly Betty på tv i dag. Bare dumme teite Lost. Er det noen som har fulgt med på det de siste tre årene? Ikke her i huset ihvertfall! Jeg popper meg litt micropop mens jeg skal se Ekstrem oppussing og gråte litt ugly cry. Thomas er i Tromsø, så her er det fritt frem for upen hulking og snørr og tårer.

(Jeg er jo en delvis ihuga Home and Away-fan. Da Flynn døde var jeg i praksis. Måtte se det på youtube om kvelden. Jeg tok bilder av mitt hovne ansikt etterpå, Thomas sverget på at han ikke kjente meg igjen. Du kunne ikke se øynene mine. Lovely)

mens jeg er igang prøver jeg meg med noen bilder...

Det er ikke så lett å være tre år og syk når lillebror er 8 mnd og veldig veldig glad i deg!






















Vi har fått i oss litt paracet og er istand med å servere "tatto", også kjent som kakao. Yum!

..en fullstendig bortkastet tur..

I helgen ble Theodor syk, så det var med glede jeg kunne konstantere at jeg fikk ta begge guttene med meg opp på Haukeland, da jeg skulle på min siste nyrestenssjekk i går. Jeg var og tok en ct-scan for to uker siden, og hadde fått brev om at jeg måtte møte i går til samtale + diverse.

Jeg laster bilen med vogn, unger, bleieskift og klesskift (tilfelle feber skulle utvikle seg til omgangssyke av 2x50 minutter i bil), og setter kursen mot Haukeland. Etter mye om og men finner vi parkeringsplass inne på sentralblokken, og jeg losser bilen, mens Theodor gråter fordi han ikke får løpe rundt der inne med rennende nese og væskende øyne. Vi går innom Narvesen og jeg forsøker å bestikke med noen boller, men nei. Ender opp med å spise alle bollene selv.

Siden jeg ikke helt vet HVA som står på programmet om det skal være ny undersøkelse av mine "privates" eller hva, kommer Thomas fra jobb for å ha guttene mens jeg er inne til SAMTALEN.
Vi venter og venter og venter og venter. Guttene blir sprø, og Thomas tar dem med seg ned for å bestikke Theodor med en pølse. Alt går greit så lenge det er ketchup på.

Etter 45 minutters venting får jeg endelig komme inn (litt synd, jeg satt fordypet i Se og Hør og leste "HVORFOR, ARI?".

Her er samtalen som fulgte:
Läkare (han var svensk): Ja, du har hatt nyresten?
Jeg : Ja.
L: Javi har fått bildene tilbake fra CT nå, den er borte. Merket du at den kom ut?
J: Nei, og jeg må si jeg er litt skuffet. Jeg ville jo gjerne se den.
L: Du må drikke masse vann og litt appelsin eller sitron-juice for å forebygge.
J. Ok.
L: Ha en fin dag.

Jupp. det tok 45 sekunder. Max. Betale egenandel, og så ned og betale 120 kroner i parkering.
Laste grinete unger inn i bilen, og kjøre hjem samme vei som vi kom. For 45 sekunder.

Kjenner jeg fremdeles blir forbanna av å tenke på det. De sendte meg sms for en uke siden for å minne meg på timen.
Kunne de ikke bare ha ringt og sagt at alt var i orden og at stenen var kommet ut (som jeg jo skjønte den var, da jeg ikke hr vondt lenger...går jo ikke i 2 mnd med nyresten uten å gi beskjed.

Ah. Varm fremdeles. Er ikke rart det er lang kø til alt når de ikke gidder spandere på seg en telefon engang

Regnestykke: 2x50 minutter i reisetid, 10 min vente på Thomas, 45 min vente på å komme inn, for 45 sek informasjon.

Grrrrrrrrrrrrrrrrrrrr.

nesten et nyttårsforsett. Bare nesten.

På nyttårsaften meldte jeg og min husbond oss inn på knarvik treningssenter, etter utilbørlig press fra min mor. Hun stiller som barnevakt mot at vi trener.

Om dette trengs? Jeg vil påstå det. At vi trener, altså, ikke det med barnevakt, selv om det ene følger det andre.

I dag var barnehagen stengt, så jeg tok med guttene til Knarvik. Theodor og jeg åt lunsj der, jeg spiste en relativt middels sunn kyllingbaguette. Mens vi satt der, kom en mann kjørende i rullestolen sin. Han var stor og tykk og hadde nesten ikke føtter, bare noen sko som tittet frem fra magen. Theodor ser på han med stooore øyne før han ser på meg og sier med medium styrke på utestemmen sin: "mamma sjå!!! han haj stoooj maje sånn som dej".

Step, her kjem eg!