..og Thomas jobber da på kroen for å finansiere kløtsjen (lov å skrive, jeg har norsk 5-10 klasse) og dynamoen som må skiftes (iflg telefonisk kontakt med svigerfar som er sjokkert over at kjærlighetsbarnet hans har dødd..IGJEN).
Jeg sitter hjemme og slapper av noen sekunder, og mamma kommer på besøk for å hente noe som på mystisk vis har kommet bort i vårt hus når det egentlig hører hjemme hos mamma og pappa..
Hun ser på meg og spør hvordan jeg har det:) (jeg ser p.t ut som en vridd vaskeklut)
-Jeg går på sparebluss. August sover ikke om natten, han har bosatt seg på puppen og Theodor synes det er bedre å sove i vår seng enn i sin egen. Tilsammen sover jeg ca 3 timer om natten. Thomas er helt udugelig som mann og far, han putter hodet under puten. August vil ikke sove om dagen heller, jeg må sitte og holde han. I det jeg legger han ned våkner han. Bilen er død, og Thomas jobber. Jeg venter på at begge guttene skal våkne samtidig og gråte, slik at jeg må velge hvem jeg skal trøste først. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg får defekte barn som ikke kan sove- (alt dette sies på ca 7 sekunder).
(Har løpt opp i 2 etasje for å roe mine to håpefulle tre ganger i løpet av den tiden det tok å skrive dette innlegget)
"De er lik moren" trøster mamma. "Hun sov heller ikke". WTF???
Gener er noe dritt. Neste gang jeg gifter meg skal jeg gjøre litt grundigere research på gene-fronten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar